
The Times har en lang historie som en av Storbritannias mest etablerte aviser, men oppfattes ofte som elitistisk og konservativ, noe som kan skape avstand til bredere lesergrupper. Avisen har en tendens til å prioritere tradisjonell journalistikk, men kritikk rettes mot dens manglende evne til å fornye seg i takt med moderne medievaner og digitalisering. Den blir også sett på som en stemme for overklassen og det etablerte politiske miljøet, noe som kan virke ekskluderende. Samtidig har The Times fortsatt høy troverdighet i enkelte kretser, spesielt blant konservative lesere og i finanssektoren. Avisens sterke historiske merkevare gir den fortsatt en viss innflytelse, men den må jobbe hardt for å unngå å fremstå som foreldet i en tid der medielandskapet raskt endres.
Diskusjonen om The Times i ulike kanaler viser at kritikken ofte kommer fra mer progressive og alternative medier, som fremhever avisens konservative bias og elitistiske tilnærming. Tradisjonelle nyhetskanaler og finansmedier tenderer til å gi den mer kredibilitet og anerkjennelse for dens grundige journalistikk. De mest kritiske kommentarene finnes i sosiale medier og alternative nyhetsplattformer, hvor The Times blir oppfattet som en forsvarer av status quo og privilegier. I mer etablerte medier som BBC blir The Times omtalt med respekt, men også med en viss distanse på grunn av dens politiske profil.
Diskusjoner rundt medienes rolle i politisk konservatisme, digital transformasjon i tradisjonelle aviser, og spørsmål om medienes elitistiske rolle i samfunnet.
Disse temaene er fremtredende fordi The Times som en historisk etablert og konservativ avis står midt i debatten om medienes relevans og tilpasning til moderne digitale plattformer, samtidig som den utfordres på sin rolle som en elitistisk stemme i britisk offentlighet.
Detaljert oversikt over offentlig sentiment og samtaler om denne enheten.
Se hvordan hver enhets høye påvirkningsprosent forholder seg til deres positive sentimentprosent fra faktiske omtaler.




