Persepsjonen av Instagram i Norge er i stor grad preget av bekymringer rundt plattformens innvirkning på ungdoms psykiske helse. Mange brukere føler presset fra urealistiske idealer og sammenligninger som fremmes gjennom bildene. Samtidig er det en voksende bevegelse mot å bruke Instagram mer bevisst og fokusere på autentisitet, noe som kan sees i økningen av kontoer som promoterer kroppslig positivitet. Likevel er det en gjennomgående følelse av at plattformen bidrar til negative selvbilder blant unge mennesker, noe som kan føre til alvorlige psykiske problemer. Bruken av Instagram er fremdeles utbredt, men det er en økende skepsis til dens innvirkning.
Kritiske diskusjoner foregår ofte på sosiale medier og i norske aviser, som Aftenposten og VG, der eksperter advarer om farene ved bruk av Instagram. Debatten er også aktiv på blogger og podcaster, hvor både unge og voksne deler sine erfaringer med plattformen. Mens noen kilder fokuserer på de positive aspektene ved fellesskap og kreativitet, er det en overvekt av kritikk rundt mental helse og presset som plattformen kan skape.
Det er en økende trend med fokus på mental helse og kroppslig positivitet, hvor brukere og eksperter oppfordrer til mer autentisk innhold på Instagram for å motvirke urealistiske standarder.
Denne trenden oppstår som en direkte reaksjon på de negative effektene som er blitt fremhevet i media og av eksperter, og det er et ønske blant brukerne om å skape et mer positivt og inkluderende miljø på plattformen.
Detaljert oversikt over offentlig sentiment og samtaler om denne enheten.
Se hvordan hver enhets høye påvirkningsprosent forholder seg til deres positive sentimentprosent fra faktiske omtaler.