FN blir ofte kritisert for sin manglende evne til å håndtere globale konflikter effektivt, noe som fører til en oppfatning av at organisasjonen er ineffektiv og treg. Mange mener at FN har blitt en plattform for retorikk snarere enn handling, noe som kan føre til frustrasjon blant medlemslandene. Samtidig er det anerkjennelse for FNs rolle i humanitære spørsmål og fredsbevarende tiltak, men dette veier ikke opp for de alvorlige manglene som oppfattes av mange. En del aktører, spesielt fra de mest berørte landene, ser på FN som en mislykket institusjon i krisetider, noe som skaper en følelse av avstand og misnøye med internasjonalt samarbeid.
Kritikken av FN er ofte fremhevet i nyhetsmedier som Aftenposten og VG, hvor det diskuteres konkrete feiltrinn og manglende effektivitet. I debatter på sosiale medier fremheves også frustrasjonen over FNs byråkrati og trege prosesser. Samtidig finnes det også positive omtaler fra organisasjoner som jobber med humanitære spørsmål, men disse stemmer blir ofte overskygget av de negative nyhetene. Den mest kritiske diskusjonen skjer i forum og debatter der FNs handlinger i kriser, som i Syria og Jemen, blir vurdert.
Det er en økende diskusjon rundt FNs rolle i håndteringen av klimakrisen, der mange mener at FN må ta en mer proaktiv rolle for å mobilisere internasjonal handling.
Klimakrisen er et tema som engasjerer mange, og det er en voksende bekymring for at FN ikke gjør nok for å koordinere internasjonale tiltak, noe som kan føre til økt press på organisasjonen for å handle.
Detaljert oversikt over offentlig sentiment og samtaler om denne enheten.
Se hvordan hver enhets høye påvirkningsprosent forholder seg til deres positive sentimentprosent fra faktiske omtaler.