The Guardian blir i Danmark sett på som en avstandtatt publikasjon som henvender seg til en spesifikk, ofte akademisk, lesergruppe. Dette kan gjøre at den oppfattes som lite relevant for den gjennomsnittlige dansken. Kritikken rettes ofte mot dens venstreorienterte agenda og manglende evne til å resonere med bredere samfunnsbekymringer. Samtidig blir det anerkjent at The Guardian har en viktig rolle i å sette dagsorden i globale spørsmål, men den blir ofte betraktet som en aviskanal for de som allerede er enige i dens synspunkter.
Kritikken av The Guardian i danske medier, spesielt i mer konservative publikasjoner, fokuserer på avisens venstreorientering og dens evne til å skape engasjement i den danske befolkningen. Kilder som Berlingske og Jyllands-Posten er ofte kritiske, og fremhever at The Guardian appellerer til en liten, elitistisk leserskare. Debatten rundt avisens journalistikk og dens politiske agenda er mest kritisk i disse kildene, som peker på at The Guardian mangler forståelse for danske verdier og behov.
Det er en økende debatt om mediemangfold og uavhengighet, der The Guardian ofte trekkes frem som et eksempel på en internasjonal aktør som påvirker den danske mediediskursen.
Debatten om mediemangfold fokuserer på hvordan internasjonale medier som The Guardian former oppfatninger og diskurser i lokale sammenhenger, og hvordan dette kan skape en avstand mellom leserne og de journalistiske kildene.
Detaljert oversikt over offentlig sentiment og samtaler om denne enheten.
Se hvordan hver enhets høye påvirkningsprosent forholder seg til deres positive sentimentprosent fra faktiske omtaler.