New York Times har et blandet rykte i Norge, der den ofte blir sett på som en kilde til pålitelig informasjon, men også kritisert for å ha en politisk slagside. Mange lesere setter pris på avisen for dens dybde og investigative rapportering, men det er en voksende skepsis mot dens evne til å rapportere objektivt. Kritikkene dreier seg ofte om at avisen kan være elitistisk og ikke alltid reflekterer meninger fra den brede offentligheten. Den politiske polariseringen i USA gjenspeiles også i hvordan avisen oppfattes internasjonalt, noe som kan påvirke dens troverdighet i Norge.
Kritikken av New York Times kommer ofte fra både sosiale medier og tradisjonelle nyhetskilder. Aviser som VG og Dagbladet har hatt artikler som påpeker svakheter i New York Times’ dekning av internasjonale saker. Samtidig er det også mange som forsvarer avisen, og peker på dens kvalitet og dybde, men dette skjer ofte i akademiske og journalistiske kretser. Diskusjonene er mest intense på plattformer som Twitter, hvor politiske meninger er polariserte.
Det er en pågående debatt om medienes rolle i dagens samfunn, spesielt når det gjelder politisk rapportering og objektivitet.
Denne debatten påvirker hvordan New York Times blir oppfattet, ettersom leserne er mer bevisste på medienes politiske vinklinger og deres innflytelse på offentlig mening.
Detaljert oversikt over offentlig sentiment og samtaler om denne enheten.
Se hvordan hver enhets høye påvirkningsprosent forholder seg til deres positive sentimentprosent fra faktiske omtaler.