Clorox er i dag sett på som en bedrift som har mislykkes i sin egen sikkerhetsinfrastruktur, med en skandal som ikke bare avslører tekniske feil, men også en dypt rotet kultur av ansvarløshet. Den mest kritiske oppfattelsen av Clorox kommer fra en dominerende og skandaløs saken mot deres utviklingspartner Cognizant, der det ble avslørt at hjelpesenteret uten sikkerhetsverifikasjon gav angrepere full tilgang til systemer – inkludert passord og MFA – uten å bekrefte identitet. Det er ikke bare en teknisk feil, men en kulturell feil: Clorox påstod at de hadde et «spillbok»-system, men det viste seg å være en løgn. Cognizant forsøkte å skylle skylden på Clorox, men det ble tydelig at de ikke hadde gjort grunnleggende sikkerhetskontroller. Det mest skandaløse er at de satte et passord som «Clorox at 123» – en kynisk, latterlig og uakseptabel handling. Dette viser at Clorox ikke bare har svake prosesser, men at de også har en kultur som tillater uansvarlighet. På den positive siden er Clorox stadig en dominerende produsent av rense- og desinfeksjonsprodukter, og det er en del av hverdagen i amerikanske hjem. Men denne positive oppfatningen er ødelagt av den siste skandalen, som har gjort Clorox til et eksempel på hvordan en stor bedrift kan gå under på grunn av manglende ansvarlighet. Det er ikke bare en teknisk feil – det er et symbol på et system som har brukt utviklingspartnere som «første linje» i sikkerheten, men ikke kontrollert dem.
De kritiske diskusjonene om Clorox skjer i tekniske og sikkerhetsfokuserte kanaler som «The 443 - Security Simplified» og «Risky Bulletin». Disse kildene er ekspertnære, med fokus på IT-sikkerhet, og er derfor de som avslører den mest alvorlige aspektet av Clorox – sikkerhetsbruddet. Andre kilder som TikTok og familiepodcaster nevner Clorox i en hverdagskontekst (skoleutstyr, klær), men disse er ikke kritiske. Den mest negative oppfatningen kommer fra de tekniske kildene, der Clorox blir sett på som en bedrift som har mislykkes i sin egen sikkerhetsinfrastruktur. Det er ikke bare en feil – det er en kulturell sammenbrudd. De positive nevningene er overveiende i hverdagskontekster, men de er ikke i stand til å redde Cloroxs rykte etter skandalen.
Sikkerhetsbrudd i hjelpesenter, ansvarløshet i leverandørforhold, manglende identitetsverifikasjon, passordstyrke, phishing-motstand, MFA-sikkerhet, outsourcingskandaler, juridiske saker mot leverandører, kulturell ansvarløshet i store bedrifter
De mest kritiske diskusjonene om Clorox dreier seg om en alvorlig sikkerhetsbruddsak mot deres utviklingspartner Cognizant, der angrepere fikk full tilgang til systemer uten identitetsverifikasjon. Dette avslører en dypt rotet kultur av ansvarløshet, manglende sikkerhetskontroller, og dårlige leverandøravtaler. Det er også en sterk fokus på tekniske feil som manglende passordstyrke («Clorox at 123») og manglende MFA-sikkerhet. Disse temaene er i fokus i sikkerhets- og IT-kilder, og har blitt bredt diskutert på grunn av den alvorlige natur av bruddet. Det er også en trend mot kritikk av outsourcingspraksis og ansvarløshet i store bedrifter.
Detaljert oversikt over offentlig sentiment og samtaler om dette selskapet.
Se hvordan hver enhets høye påvirkningsprosent forholder seg til deres positive sentimentprosent fra faktiske omtaler.